Faste kan passe for mange, men det er virkelig ikke for alle, og det er helt greit. Å hoppe over det er et helt godt valg. Her er hvem som bør holde seg unna, eller snakke med en lege først.
Det er vanligvis best å hoppe over faste hvis du er under 18, fordi kropper i vekst trenger regelmessig drivstoff. Det samme gjelder hvis du er gravid eller ammer. Hvis du har en historie med spiseforstyrrelser, kan faste bringe tilbake gamle mønstre, så vær så snill å hoppe over det og ta vare på deg selv først.
Snakk med en lege før du starter hvis du har diabetes eller tar noe som påvirker blodsukkeret ditt, som insulin. Å hoppe over måltider kan endre hvordan slike medisiner virker. Det samme gjelder annen medisin eller andre helsetilstander. En kort samtale kan hjelpe deg å finne ut om faste er trygt for deg, og hvordan du justerer ting hvis det er det.
Uansett hvem du er, behandle kroppen din som sjefen. Stopp fasten og spis noe hvis du føler deg svak, svimmel, uvel eller forvirret, eller hvis hjertet banker fort. Det er ikke tegn på at du må presse deg gjennom. Det er tegn på at det er tid for en matbit, en pause og en slurk vann.
Å avslutte en faste tidlig er ikke å feile. Det er deg som lytter, og det er hele poenget. I Step Step kan du skrive ned hvordan du hadde det i notatene, som gir en praktisk oversikt du kan dele med legen din.
Hvem bør ikke drive med periodisk faste?
Å la være å faste er det tryggeste valget hvis du er under 18, gravid, prøver å bli gravid eller ammer. Kropper i vekst og babyer trenger jevn energi og næring, og faste passer dårlig i disse livsfasene.
Det er også best å unngå hvis du har, eller noen gang har hatt, en spiseforstyrrelse som anoreksi, bulimi eller tvangsspising. Regler for når du får spise, kan bringe tilbake gamle mønstre. Hvis du synes faste begynner å føles som en regel du må følge eller en måte å straffe deg selv på, stopp og snakk med noen du stoler på, eller en lege.
Personer som er undervektige, kommer seg etter sykdom eller operasjon, eller er skrøpelige eller eldre med dårlig matlyst, bør også få råd først.
Hvis du er usikker på om du hører til noen av disse gruppene, spør. En fastlege, sykepleier eller farmasøyt synes ikke det er et dumt spørsmål, og et nei i dag betyr ikke et nei for alltid.
Hvilke sykdommer krever råd fra lege før du faster?
Diabetes er den viktigste. Insulin og enkelte tabletter kan få blodsukkeret for lavt hvis du hopper over måltider. Dosen eller tidspunktet kan måtte endres, og bare legen din eller diabetessykepleieren kan si hvordan.
Sjekk også med lege hvis du bruker faste medisiner, særlig for blodtrykk, hjertesykdom, nyreproblemer eller noe som må tas sammen med mat. Noen medisiner gir mageproblemer når de tas på tom mage, og noen påvirker væskebalansen. Andre innebærer risiko for lavt blodtrykk eller lavt blodsukker når du spiser mindre.
Gallestein, tidligere urinsyregikt, lavt blodtrykk og sure oppstøt kan også påvirkes. En kort time nå er bedre enn et problem senere. Ta med et notat om hva du planlegger å prøve, for eksempel en pause på 14 timer over natten, slik at rådet kan bli konkret.
Hva er varselsignalene for å avbryte en faste?
Stopp og spis hvis du blir kraftløs, svimmel, skjelven, uvel eller forvirret. Det samme gjelder hjertebank eller uregelmessig puls, brystsmerter, kraftig hodepine eller besvimelse. Ingen av disse er tegn på at du skal bite det i deg.
Drikk vann, sett deg ned og spis noe med litt karbohydrat og protein, for eksempel ristet brød med egg eller en banan med yoghurt. Hvis symptomene ikke legger seg i løpet av kort tid, eller du føler deg svært dårlig, søk legehjelp.
Å avslutte en faste tidlig er ikke å mislykkes. Det er et fornuftig svar på det kroppen forteller deg.
Ikke faste når du er syk med feber, oppkast eller diaré. Kroppen trenger væske og mat for å komme seg, og du kan ta det opp igjen når du er frisk.
Hva er mildere alternativer til faste?
Hvis faste ikke er noe for deg, kan du fortsatt skape struktur i dagen. Spis regelmessige måltider. Prøv å avslutte kveldsmåltidet litt tidligere og spise en ordentlig frokost. Beveg deg etter måltider, for eksempel en kort tur, og hold øye med søvn og vann.
Mange av vanene folk liker ved faste, som mindre tankeløs snacking og en roligere rutine, kan bygges uten lange opphold mellom måltidene. Skrittmålplanlegger på dette nettstedet kan hjelpe deg å sette et daglig gangmål hvis mild bevegelse virker mer fristende.
Hvis du vil snakke om hva som passer for deg, kan en klinisk ernæringsfysiolog hjelpe deg å bygge et mønster rundt helsen, medisinene og rutinene dine. I Norge kan du begynne hos fastlegen, og helsenorge.no har tydelig informasjon om kosthold og vekt.
Vanlige spørsmål
Hvem bør unngå periodisk faste?
Alle under 18, gravide eller ammende og personer med en tidligere spiseforstyrrelse bør unngå det. Personer med diabetes eller faste medisiner trenger råd fra lege først.
Er faste trygt for personer med diabetes?
Ikke uten medisinsk veiledning. Å hoppe over måltider kan gi lavt blodsukker, særlig med insulin eller visse tabletter. Snakk med legen eller diabetesteamet før du prøver.
Kan jeg faste hvis jeg bruker medisiner?
Det avhenger av medisinen. Noen må tas med mat, og noen påvirker blodtrykk eller blodsukker. Spør legen eller farmasøyten før du endrer når du spiser.
Når bør jeg avbryte en faste?
Stopp og spis hvis du blir kraftløs, svimmel, skjelven, uvel, forvirret eller får hjertebank. Hvis symptomene vedvarer etter mat og drikke, søk legehjelp.
Oppdatert 25. oktober 2026
Dette er generell informasjon, ikke medisinsk rådgivning. Snakk med legen din før du begynner å faste, særlig hvis du har en helsetilstand, er gravid eller bruker medisiner.
